Noen avelstanker

Det er vår i lufta og selv om isen lå pakket på bakken i dag tidlig er det store synlige bare flekker med asfalt flere steder. Deilig. Etter å ha levert poden i barnehagen tuslet jeg hjemover i min egen lille verden. Den verdenen, som er bare min egen, vandrer tankene til ting som opptar meg, forundrer meg, gleder meg, irriterer meg, utvikler meg osv.. Når jeg ikke tenker på familien og det som berører seg rundt de jeg er mest glad i, så tenker jeg på hund, hundeoppdrett og verdens beste rase dvergpinscheren. Om jeg skulle fått betalt for all tid jeg brukte på rasen med å lese, diskutere med kollegaer og andre raseentusiaster, snakke med veterinærer, gå kurser og seminarer vedr hund, reise på utstillinger, lese stamtavler, planlegge osv osv.. så ville jeg vært riiiiiiik. Dog blir jeg rik på kunnskap, som jeg ikke ville vært foruten.
Det er vel en del av det som driver oss entusiaster. Ikke tanken på penger og den slags rikdom, men det å tilegne seg mer kunnskap, lære masse, gjøre erfaringer, få lov å planlegge kombinasjoner i det uendelige i håp om å lage de perfekte valper for å forbedre rasen vi er så glade i, og for at rasen skal få en god plattform og utgangspunkt for fremtiden. Slik tenker ihvertfall jeg. :)

Ikke alltid går det som en har tenkt, planlagt og ønsket. Til tider forsvinner fantastiske hunder ut av avl av ymse grunner. Sørgelig, men nødvendig. Ihvertfall om man skal jobbe for å forbedre rasen. Dog er avl vanskelig, og man må veie for og imot og velge. Noen ganger velger man rett, andre ganger ikke. Dog gjør man så godt man kan, men det er sårt når ting får galt. Det er vel medaljens bakside.

Siden min start som oppdretter i 2005 har vi hatt oppturer og nedturer, nedturene er tunge men veies opp av alle oppturene. Sånn er vel livest bane, det går opp og ned, men for å kunne gledes av oppturene må man vel ha kjent på nedturene?