Kunsten å velge..

Frem og tilbake er like langt. I skrivende stund planlegger jeg hardt vårt kull nr 14, og det er ingen mindre enn vår eldste og stamtispe som skal ha sitt 5. og siste kull. Ingenting skal overlates til tilfeldighetene, noe det egentlig aldri gjør. jeg bruker så enormt mye med tid i planlegging av våre valper, leser stamtavler til jeg blir grønn i ansiktet, ser på bilder, treffer hunder, søker opp helseresultater i generasjoner bakover og forover (om de har avkom etter seg fra før) og matcher de opp mot tispene som skal pares. For en jobb, veldig moro, men også frustrerende til tider. Man kan starte med et par valg, selektere ned til 1, og ende på 3 hahaha.. Men til syvende og sist så har man plukket de fra hevrandre og satt de sammen igjen og til slutt kommet til et valg man selv mener er helt på tallet 10. For om jeg ikke tror at kombinasjonen er en 10'er så gjennomfører jeg den heller ikke.
Av å lese en hel del statuser bare på facebook, så forstår jeg at jeg ikke er den eneste som fremstår som en pirkete gammel tante i valg av hanner. Alle vil ha det perfekte, eller så nære som mulig.
Først har man bestemt at sin tispe er god nok for avl, den har gått igjennom nåløyet være seg gemytt, helse og eksteriør, og så blir det vanskeligere når man skal finne en hanne med vel så bra gemytt, helse og eksteriør, og i tillegg skal det være en god match til tispa, gjerne ha litt å vise til fra tidligere.
Noen ganger så hadde det vært lettere å bruke "nabobikkja", men nå er det slik at jeg sjelden finner den veldig interessant for mine frøkenere. :ob Hittil har vi funnet de beste partnerene til våre damer i flere av verdens hjørner, som blant annet kan nevnes Spania, Usa, Russland, Nederland, Østerrike, Sverige, Finland osv... Litt reising eller krevende planer har ikke stoppet oss ennå, så det gjør vel ikke det fremover heller. Spent på våre kommende valper, spent på alle fremtidige planer, noen er allerede laget klare i hodet, man må komme til de aktuelle tidspunktene.. :o)
Gleder meg!